Skip to main content

Tviler – Tro På Klimaendringene!

Jeg har vært opptatt av klima og miljøvern så lenge jeg kan huske.

Så når jeg hører om eller snakker med mennesker som ikke tror på at menneskeskapte klimaendringer er reelt eller et problem, vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Hvis i tillegg hovedgrunnene til at folk fornekter klimaendringer er av politisk årsak, så har vi et problem. Spesielt fordi den nye IPCC-rapporten viser at vi trenger handling, og helst for flere tiår siden. Men nå er alt vi har, så vi får gi jernet.

Som sjenert og innesluttet bokorm har jeg dessverre ikke en historie som medlem i alle de forskjellige ungdomsorganisasjonene, slik som Natur og Ungdom, da de alltid virket så mye mer utagerende og ekstrovert enn det jeg selv klarte å være. Dette kan selvfølgelig ha vært et feil inntrykk, men det var slik det føltes på den tiden.

Allikevel, jeg har alltid tatt klima og miljø på alvor. På universitetet har jeg jobbet med analytisk miljøkjemi, og jeg sluker stort sett det jeg kommer over av vitenskapelige artikler, nyhetsinnslag, dokumentarer og diskusjoner om temaet. Kjærlighet til miljøet, og små grep mot mer bærekraftig livsførsel har vært en av de viktigste tingene som tok meg fra å være en apatisk og depressiv tenåring, til en engasjert og interessert voksen. Det begynte med å kjøpe et handlenett i stedet for plastposer på butikken, og før jeg visste ordet av det valgte jeg bort servelaten til fordel for bønnepostei og sykkelen til fordel for korte bussreiser.

Tro på klimaforskere

Vitenskap er ikke, som mange liker å tro, harde fakta eller den ene, fulle sannhet. Forskere har forskjellig syn på ting, er iltert uenige om forskjellige teorier, og til syvende og sist er også respekterte forskere bare vanlige, dødelige mennesker. Ny kunnskap dukker opp, men eldre forskere har gjerne mye arbeid og stolthet knyttet til de gamle teoriene. Dette er en av grunnene til at forandring skjer sakte, også i vitenskapens verden.

Vitenskapen er altså ikke perfekt. Forskere innen samme felt kan være uenige. Dette er vanlig, og leder forhåpentligvis til nye og bedre tanker til slutt. Objektiv forskning er et fint ideal, men som feilbarlige, subjektive mennesker klarer vi nok aldri helt å oppnå det, selv om vi prøver så godt vi kan.

Så når studier viser at 97 % av publiserte vitenskapelige artikler er enige om at klimaendringene vi nå møter er menneskeskapte, så skulle jeg ønske folk ikke trakk frem de 3 % som da kanskje er uenige som «bevis» på at det finnes tvil. En vesentlig andel av denne 3 % uenigheten er dessuten ofte sponset av organisasjoner som tjener godt på at folk tror det er tvil i vitenskapsverden angående klimaforskning.

La det være ingen tvil om dette, 97 % enighet innen hvilket som helst forskningsfelt er ekstremt høyt. Det er nesten ingen andre forskningsfelt som har så bred enighet på tvers av landegrenser og spesialistfelt. Så hvorfor har vi tillit til at forskere innen for eksempel kvantefysikk, seismologi og etymologi gjør så godt de kan og er eksperter innen feltet de uttaler seg om, men føler at klimaforskere er fritt vilt å kritisere, selv fra andre forskere som på ingen måte er eksperter?

Studier viser faktisk at klimaforskere, fordi de har møtt så mye motstand og latterliggjøring i media, faktisk sensurerer seg selv før de publiserer kontroversielle resultater som viser at klimaendringene er mer alvorlige og kommer fortere enn først antatt. Modellene er ikke overdrevne og dramatiske for å få en reaksjon som mange tror, de fleste er faktisk mye mer konservative enn det som kanskje er sunt.

Dette er et alvorlig problem.

Når forskere sensurerer seg selv, og motstanden attpåtil påstår at de overdriver, får vi en negativ trend der det folk får representert som et «realistisk estimat» faktisk er ganske langt unna det modellene egentlig tilsier.

Selvfølgelig er modellering av framtidens klima et veldig usikkert fagfelt med ufattelig mange kompliserte variabler. Men igjen, forskere gjør sitt ytterste for å gi oss det beste estimatet de klarer å beregne. Vi begynner å få et ganske stort datasett i den digitale tidsalder der resultater kan deles fritt mellom forskningsgrupper verden over. Her leder NASA an, og har tallrike datasett og satelittobservasjoner liggende åpent så alle kan analysere de og trekke sine egne konklusjoner. En som har utnyttet dette for å lage visuelle illustrasjoner av hva som skjer er den finske fysikeren Antti Lipponen ved det finske metrologiinstituttet.

Hvis du stoler på at andre forskere gjør så godt de kan på andre punkter, respekter også klimaforskere nok til å stole på at de også gjør så godt de kan, og ikke vil skremme eller villede noen.

De vil bare formidle resultatene sine på best mulig måte, fordi de mener det er viktig, og fordi vi allerede ser alvorlige konsekvenser av å ikke ta klimaproblematikken på alvor.

En annen vinkel

Men la oss prøve å se på det fra en annen vinkel. Si at du ikke tror på menneskeskapte klimaendringer uansett hvordan jeg eller andre prøver å formidle informasjonen. Burde du allikevel handle?

Mitt svar er et rungende, uomtvistelig «Ja!», og jeg har prøvd å illustrere hvorfor med en enkel tabell:

 

Kort sagt: Hvis vi følger «føre var» prinsippet, så burde vi handle som om menneskeskapte klimaendringer er reelle, uansett hva vi faktisk tror på. Konsekvensene er rett og slett for store til at noe annet blir forsvarlig. «Fortsett som før» har så alvorlige konsekvenser at handling både fra privatpersoner, næringsliv og politikere at valget ville vært åpenbart for enhver annen problemstilling.

For eksempel er bilbelte er påbudt i alle nye biler. Ikke fordi alle kommer til å krasje, men fordi konsekvensene av å ikke bruke belte hvis du skulle krasje kan være så enormt tragisk. Vi aksepterer at biler blir litt dyrere fordi det er påbudt med slike sikkerhetsfunksjoner. De fleste av oss velger å forsikre hus og hjem, innebo, liv og helse hvis vi skulle bli uføre, og ofte også barna våre. Vi ønsker jo ikke at noe skal skje, men vi tenker føre var, for sikkerhets skyld. Vi som mennesker klarer å tenke føre var når det gjelder ting som står oss nær, men det krever litt mer av oss å klare å tenke føre var når det gjelder de store tingene eller mer abstrakte problemstillinger.

Men den samme tankegangen kan jo lett overføres til klimaproblematikk. Vi håper det aldri skjer noe som kaster klimaet ut i en klimakollaps, men konsekvensene av å ikke forsikre oss mot større endringer gjennom handling er så store at risikoen ikke blir verdt det. Dette er også en av grunnene til at jeg ønsket å opprette en blogg med tips og triks for hvordan man kan leve litt mer bærekraftig, så jeg kommer nok ikke til å holde kjeft om dette med det første!

Vi klarer det ved å legge press på politikerne våre, vi klarer det ved å være bevisste forbrukere, og vi klarer det ved å skru ned forbruket og spise mindre animalske produkter. Min oppfordring til alle som føler seg overveldet er å begynne med en ting. Det kan være en liten og tilsynelatende uanselig ting, som å ta med en vannflaske når du går ut for å slippe å kjøpe flaskevann på farten. Når dette har blitt en vane er det lettere å legge på en liten ting til, og en liten ting til, og en liten ting til.

Akkurat som med nyttårsforsetter er det lett å falle av vogna hvis vi prøver å gape over for mye på en gang, derfor har jeg troen på å fokusere på små skritt som tilsammen kan bli store forandringer.

Eller, for å si det med Joel Petts udødelige strek: «Hva hvis alt sammen bare er tull, og vi lager en bedre verden til ingen nytte?!»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *