Skip to main content

Hva Bør Du Kjøpe Økologisk?

Da jeg skrev en liten kommentar om hvorfor vi kjøper luksusvarene sjokolade, kaffe og bananer økologisk, ble jeg spurt om å ikke skrive en større og mer omfattende liste. Dette er jo et ganske omfattende stykke arbeid, og det er lett å gå seg vill i informasjonen.

Helt generelt har jeg to hovedregler i bakhodet når jeg prioriterer økologisk/ikke økologisk og økonomi. Disse er:

  1. Vokser maten under bakken?
    Rotgrønnsaker inneholder ofte mindre sprøytemidler fordi de ikke har blitt sprøytet direkte.
  2. Skal du spise skallet?
    Trenger du appelsinskall til en matrett ville jeg kjøpt økologisk.

Nå skal det sies at rotgrønnsaker er blant maten Norge dyrker og er flink til å dyrke, så jeg kjøper gjerne økologiske gulrøtter for å støtte lokale bønder og fordi de er blant de rimeligere økologiske alternativene.

Mer sprøytemidler i frukt og bær

Vi har blitt en kresen gjeng når vi handler fersk frukt. Vi vil ha nær perfekt utseende og ingen markspiste hull, skader eller rare former. Dette betyr at bonden bruker mer sprøytemidler for å holde skadedyr på avstand slik at mest mulig av avlingen er salgbar. Dette er også spesielt et problem i varmere land, der det er flere skadedyr maten må beskyttes mot.

Det er spesielt importert frukt og bær som ofte inneholder mye sprøytemidler. Mattilsynet fører en løpende liste over overtramp, men denne blir bare liggende i et år etter overtredelsen. Som vi ser av den nyeste listen jeg fant var 8 av 14 overtredelser frukt eller bær, med en epleprøve ansett som å utgjøre akutt helsefare. Hvis vi ser på fremtiden i våre hender sin oppsummering fra 2013 er maten med funn av sprøytemidler nesten utelukkende frukt/bær, med unntak av salat og stangselleri.

Det var en periode hvor jeg var frivillig i et suppekjøkken som utelukkende lagde mat fra mat som skulle kastes av butikkene. Det mest deprimerende jeg så der var at det alltid var store mengder eksotisk frukt som mango, melon og bananer. Dette er jo varene vi er mest kresne på fordi de er blandt de dyreste. Noe som gjør at vi får et stort svinn på de varene som har reist lengst og forurenset mest.

Hva er problemet med sprøytemidler?

I nyhetsbildet kommer det ganske jevnlig artikler som minner oss på at forskere ikke har funnet noen økt helseeffekt på å spise økologisk mat. Det de derimot har funnet er at økologisk mat inneholder mer antioksidanter. Dette gir jo mening, når vi tenker på at antioksidanter er plantenes vern mot skadedyr. Hvis disse skadedyrene ikke plager planten fordi den har et beskyttende lag sprøytemidler, ja da har planten ingen grunn til å produsere økt mengde antioksidanter.

Det andre problemet er det vi kaller for cocktaileffekt, eller blandingseffekten. Sprøytemidler og andre kjemikalier blir nemlig testet or giftighet hver for seg, men det er ingen krav om å teste de i tandem med andre kjemikalier. I kroppen er det nemlig ikke nødvendigvis slik at 1 pluss 1 blir to, men kan godt bli både 4 og 5 hvis stoffene jobber sammen på en uheldig måte. Dette er det fremdeles veldig lite studier på, så det er vanskelig å si om det har noen effekt på oss.

Hvorfor velger jeg økologisk?

Økologisk mat får ofte kritikk fra både den ene og den andre. Spesielt dette med at mattilsynet i Norge er en streng gjeng som sjekker maten vår ofte, og at økologisk mat ikke gir bedre helseeffekt blir ofte trukket frem som gode grunner til å velge konvensjonell mat. Men da må jeg innrømme at det ikke er hovedsaklig for helseeffekten at jeg velger økologisk.

Sprøytemidler ødelegger biomangfoldet i de områdene de blir brukt, ofte også utenfor. Store monokulturer (steder der bare en sort blir dyrket) er svært sårbare for skadedyr og må derfor beskyttes. Dagens fokus på miljø og det at enkelte menneskeskapte stoffer kan være skadelig for naturen, spesielt i høye konsentrasjoner, begynte i 1964 med boken the silent spring. Siden har en rekke kjemikalier blitt forbudt etterhvert som vi lærer at det vi gjør er skadelig. Men jeg mener at selve monokulturen vi dyrker i dag er en del av problemet. I mandellunder i USA er det kun mandeltrær så langt øyet kan se. De må kjøre inn bikuber med lastebil for å få pollinert blomstene. Disse blir så kjørt ut igjen, for etter blomstring finnes det jo ikke annen mat til biene.

Jeg ønsker meg en verden der vi har et rikt arts- og biomangfold. Men vi ser over hele verden at konvensjonell dyrking av mat (som bare har vært konvensjonell i under 100 år) fører til lavere biologisk mangfold. Vi mister lokale arter fordi alle dyrker det samme. Heldigvis finnes det små, engasjerte grupper mennesker som iherdig sår og sparer frø fra arter de ikke får tak i fra butikken. I Norge har vi KVANN – Kunnskap og Vern Av Nytteplanter i Norge, som fokuserer spesielt på flerårige planter men også tradisjonelle sorter som nesten har forsvunnet.

En oppfordring

Jeg anser ikke min prioritering av økologisk mat som noen helsegevinst. Snarere ser jeg på det som en oppfordring til bonden, og da spesielt den norske bonden. En oppfordring om å dyrke økologisk fordi det finnes et marked for det, og en liten støtte til de bøndene som allerede dyrker økologisk ved å kjøpe varene deres. Jeg ønsker en verden der matproduksjon er økologisk og bidrar til økt biomangfold. Jeg er fullt klar over at jeg er priviligert som har økonomi til å prioritere på denne måten. Men selv om du bare kan kjøpe en pose økologiske gulrøtter en gang i måneden, så vil det allikevel hjelpe hvis nok personer gjør det.

Personlig fikk jeg råd til mer ferske og økologiske grønnsaker da jeg som student begynte å spise mindre kjøtt og fisk og mer bønner og linser. Belgfruktproduksjonen i Norge er ikke så høy utover erter og sukkererter, men det finnes en rekker arter som trives godt i norsk klima.

Hvordan vi prioriterer

Vi prøver å finne en balanse mellom norsk, kortreist mat og økologisk. Dette er ikke alltid like lett, men det er jo lov å gjøre et forsøk. Ekstra bonus når maten er både norsk og økologisk (men minus fordi den så å si alltid er pakket inn i plast, med mindre man har bondens marked i nærheten).

Som jeg har nevnt flere ganger, så er gulrøttene vi kjøper stort sett økologiske. Dette er en lavterskelvare som det er lett å begynne med. Vi kjøper heller ikke potet og kålrot så ofte, så når vi gjør det tar vi oss råd til å kjøpe økologisk og norsk. Vit at etterspørselen etter økologiske grønnsaker i Norge er høyere enn produksjonen, så ved å kjøpe økologisk, selv om det er fra Danmark, gir du den norske bonden et signal om at dette er noe som er verdt å satse på.

Vi kjøper også økologisk tomat på boks og kokosmelk, fordi heller ikke her er prisforskjellen enorm. Mel kjøper vi økologisk kanskje halvparten av gangene, litt avhengig av hvem som handler og hvor mye vi trenger. Sjokolade, banan og kaffe har jeg allerede nevnt som en prioritering på grunn av menneskerettigheter, selv om det skal nevnes at vi ikke kjøper store mengder av disse varene. Agurk kjøper vi også stort sett alltid økologisk, mens tomater kjøper jeg økologisk om sommeren når de er på sitt beste. På salatfronten har vi ikke vært de flinkeste, men det er kanskje noe vi bør vurdere.

Av frukt er appelsin og klementin populært her, spesielt vinterstid. Disse kjøper vi også økologisk fordi vi er veldig glad i å lage te med sitrusskall og ingefær. Tørket frukt som rosiner kjøper vi også økologisk, da det ikke er spesielt dyrt, og druer er blant sprøytemiddelverstingene.

Jeg vil påpeke at våre handlevaner har grodd frem over mange år, og at vi på ingen måte begynte der vi er nå. For meg begynte det med en pose gulrøtter, som kanskje er en av grunnene til at jeg er litt partisk til denne grønnsaken. For deg kan vurderingen se helt annerledes ut.

Ellers i verden

Jeg klarte ikke å finne noen oppdatert liste over frukt og grønt med plantevernmidler, annet enn denne listen fra fremtiden i våre hender fra 2013. Ellers i verden finner vi en oppdatert mattrygghetsliste fra USA hvor de hvert år lister opp de 12 «skitneste» og 15 reneste matvarene. Denne listen kan godt brukes som en ledetråd når du prøver å finne ut hva det gir mening for deg å kjøpe økologisk, men husk at USA har ganske forskjellige mattrygghetslover fra Norge, så ting kan variere.

Hvis du prøver å leve litt mer bærekraftig, men ikke vet helt hvor du skal begynne, så håper jeg denne lille posten har hjulpet deg på veien. Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *