Skip to main content

10 Tips For Lavere Karbonavtrykk

Du har kanskje hørt om plasthvalen som strandet på Sotra i 2017? Kanskje har du lyst til å redusere ditt eget karbonavtrykk, men vet ikke helt hvor du skal begynne? Ble du skremt av den nye IPCC rapporten og føler avmakt og apati over utfordringene vi står ovenfor?

frykt ikke! Her er posten som kan hjelpe deg med å finne et eller flere områder der du kan begynne å redusere utslippene du bidrar til. Alle monner drar som de sier, og alt blir enklere når vi bare får begynt et sted. Har du tatt avgjørelsen om å redusere plastforbruket, spise mindre dyreprodukter eller lære å reparere ting, så er den vanskeligste biten gjord. Da gjenstår bare handlingen og de små, daglige vane- og holdningsendringer.

Er du nysgjerrig på hvor mange planeter som trengs hvis alle levde som deg? Her er en nyttig kalkulator.

1. Unngå engangsplast

Engangsplast er virkelig et fantastisk eksempel på sløsing av ressurser. Dette kan være en handlepose på butikken, et sett plastbestikk og en serviett pakket inn i enda mer plast, sugerør eller take-away mat eller drikke i plast- eller isoporbeger. I Norge er det litt bedre med engangsflasker, da mange av disse kan pantes. Men de fleste av oss har vel fremdeles sett en trist gammel brusflaske bortgjemt i naturen. Med tanke på hvor mye energi og utslipp som kreves for å produsere plast er det nesten utrolig at vi blir oppfordret av produsenter til bruk og kast på den måten vi gjør.

Reduksjon av engangsplast begynner i det små, og fortjener på mange måter sitt eget innlegg. For mange vil det være nesten umulig å kutte plast helt, men vi kan alle ta steg for å redusere forbruket. Du kan for eksempel begynne med å ta med handlenett og tøyposer på butikken når du handler, eller hekle fruktnett slik at du unngår engangsposen til hver frukt. Hvis du bare elsker å kjøpe med deg en morgenkaffe på vei til jobb kan du kjøpe en gjenbrukbar kopp og spørre betjeningen om å bruke den. Eventuelt kan du begynne å lage kaffe hjemme før du drar. På samme måte kan du ta med deg kniv og gaffel hvis du stadig spiser ute, eller et sugerør av rustfritt stål eller glass hvis du liker det. Det har kommet alternativer til det meste etterhvert.

Hjemme hos oss har vi sluttet helt å bruke plastfilm til å ta vare på matrester. I stedet bruker vi flittig bokser til å ta vare på maten. Dette kan være helt vanlige lunsjbokser, eller rengjorte glass/plastbokser fra annen mat vi har spist opp. Du trenger ikke ha alle de «rette» tingene eller kjøpe mye nytt for å redusere plastforbruket. Se hva du allerede har i skuffer og skap, og om det kan brukes i stedet.

2. Kjøp brukt, hvis du må ha det

Daglig blir helt brukbare møbler, kjøkkenutstyr og klær kastet. Trender og oppussingstrang har ført til et enormt forbruk, som ikke står i stil til hva planeten klarer å regenerere. Hvis du har litt tid, og kanskje en venn med en bil de er villige til å dele på, så er det ganske utrolig hvor mye bra du kan finne brukt i nærområdet, ofte helt gratis. Da vi flyttet tilbake til Trondheim for litt over et år siden klarte vi å møblere hele leiligheten nesten gratis med møbler fra Finn. Det kostet selvfølgelig litt i drivstoff, takknemlighet og muskelkraft, men ressursene i fullt brukbare møbler som bare skulle kastes gikk ikke til spille. Vi slapp også ressursene det ville kostet å produsere møblene nye.

Så før du kjøper noe som helst, spør deg først om du virkelig trenger det. Vil det tilføre noe det du allerede har ikke kan gi deg? Hvis ja, kan du skaffe det brukt? Jeg har ikke satt fot i en vanlig klesforretning på aldri så lenge. I stedet finner jeg nesten alt jeg trenger fra bruktforretninger som Fretex. Hvis jeg ikke finner det på Fretex (som undertøy), leter jeg etter et bærekraftig alternativ på nett. Hvis jeg må ha noe nytt prøver jeg så godt jeg kan å være en bevisst forbruker. Jeg vet også at mange bruker Facebook for å finne lokale grupper som gir bort og selger ting.

Men mitt viktigste våpen mot overforbruk og avfall er ganske enkelt å ikke kjøpe det. Vi holder en enkel, tidløs stil i hjemmet med jordnære farger ingen av oss går lei i en fei.

3. Spis mindre kjøtt og animalske produkter

Vi kan ikke få et globalt karbonavtrykk ned på et bærekraftig nivå hvis alle spiste som oss i Norge. Vi (i alle fall jeg) lærte allerede på barneskolen at det krever omtrent 10 kg fôr og store mengder vann for å produsere bare 1 kg kjøtt. Dette tallet er selvfølgelig ikke helt nyansert, og tallet per dyr varierer noe, men prinsippet bak forblir det samme. Vi vil legge mye mindre press på klodens ressurser hvis vi spiser bare 10% av det kjøttet/melken/eggene vi spiser i dag.

Der mener jeg dessverre kjøttfri mandag er satt litt på hodet. Tanken er veldig god, men bare en dag i uken monner ikke for de endringene som trengs for et bærekraftig samfunn. I stedet kan vi snu på det, og tenke at vi prøver å spise frukt, grønnsaker, bønner og linser i ukedagene. I helgene kan vi unne oss et kjøttmåltid eller en god ost.

Jeg er veldig for vegansk kost og vi spiser for det meste plantebasert kost her i huset. Men jeg tror en variant over forslaget ovenfor vil være lettere å svelge for flertallet. Ved å unngå dyreprodukter i ukedagene vil forbruket drastisk gå ned, uten at vi føler at vi må gi slipp på noe permanent. Dette forutsetter selvfølgelig at vi ikke fråtser oss fordervet når vi endelig får «lov» i helgene. Vær en hverdagsvegan/vegetarianer.

4. Reduser matsvinn

Når vi først er inne på dette med mat. Det er selvfølgelig viktig å unngå matsvinn. Har du en halv boks rømme som stadig mugner innerst i kjøleskapet fordi du kjøper ny hver gang? Lær å sjekke kjøleskapet først, eller hiv den i en vaffelrøre. Vi prøver å handle bare en gang i uken, kanskje to. For å få det til er vi helt avhengige av å skrive handleliste. Denne fyller vi på gjennom hele uken etterhvert som vi merker at noe begynner å gå tomt.

Utgått mat er ikke nødvendigvis farlig. Mange av oss stoler alt for mye på denne datostemplingen, og kaster mat uten å gi den en mulighet. Lær å stol på deg selv. Lukk opp maten, se og lukt på den. Lukter den slik den skal? Ser den fortsatt normal ut?

Jeg sier selvfølgelig ikke at du skal spise mat som lukter surt, eller brød med grønn pels, men mye mat er fortsatt fullt brukbar lenge etter datostemplingen sier den var «best før». Dette sier også produsentene selv. Bruk også fryseren aktivt. Pakk pålegget godt inn og legg det i fryseren hvis du vet du ikke klarer å spise det opp før en reise.

Mye kan gjøres ved å planlegge uken i forveien. For eksempel kan du ha kokt ris og wok en dag, for så å lage stekt ris med grønnsaker neste dag. Gårsdagens kokte poteter blir deilig potetmos, ovnsbakte poteter eller potetlefser neste dag. Mulighetene er mange!

5. Meld deg inn i en klimaorganisasjon

Her er mulighetene så mange at det blir vanskelig å holde opp en foran alle de andre. Det er ikke tvil om at miljøorganisasjoner er viktige i kampen for varig politisk endring. Klimasøksmål har blitt vanlig kost verden over, og en er allerede vunnet i Nederland. Hvis du ønsker og har mulighet til å støtte miljøarbeidet gjennom medlemskap eller donasjoner, så kan gode alternativer være:

Pluss at du selvfølgelig kan engasjere deg politisk, både lokalt og nasjonalt gjennom å melde deg inn i det partiet som best representerer dine verdier for miljø og naturvern. Et engasjert samfunn gir forandring. Hvis ikke du engasjerer deg vil andre gjøre det, og det er ikke sikkert de står for det du mener er viktigst.

6. Gro mat selv

En ufattelig enkel, men også givende måte å unngå mye av plasten fra butikken er å gro noe av maten selv. Maten får også et lavere karbonavtrykk, fordi hele transportleddet av mat har blitt fjernet. Det er selvfølgelig ikke alle som har en stor, frodig hage, men de fleste av oss har en vinduskarm eller to.

Hva du gror og hvor mye varierer helt av hvordan du lager mat. Det hjelper ikke å fylle vinduskarmen med friske urter, hvis du bare krydrer med salt og pepper. Vi er for eksempel veldig glad i purre, så vi har plantet tre purre fra butikken i hver sin potte som godgjør seg i vinduskarmen. Når vi vil ha purre klipper vi bare den største et par cm fra roten, og så gror den opp igjen. Det samme kan du gjøre med salat, vårløk, selleri og andre grønnsaker med rotstokk.

Tomat, paprika og chili er også gode eksempler på matvarer som trives godt i en solfylt vinduskarm. Husk bare at blomstene må bestøves for å få frukt, så lukk opp vinduet eller sett de ut et par varme sommerdager.

Hvis du har en liten hageflekk tilgjengelig er det utrolig hvor mye du kan få til med litt vilje, en spade, noen frø og litt kompost. Selv har vi begynt å kompostere kjøkkenavfallet med bokashi. Dette er en veldig grei måte for små husholdninger eller på steder der komposthaug ikke er ønskelig grunnet plass, lukt eller skadedyr.

Gro mat du liker!

Ikke plant ti kvadrat med potetland hvis du synes poteter er kjedelig. Ikke plant rødbeter hvis du ikke aner hva du skal gjøre med dem. Begynn med grønnsaker du faktisk liker, eller grønnsaker du kanskje ikke kjøper fordi du synes det er dyrt. Dette kan for eksempel være gulrøtter, sukkererter eller løk. Begynn med mat du faktisk liker, så utvider du kanskje og blir mer eventyrlysten etterhvert. Plant også gjerne bærbusker og fruktrær, men dette med hage er en hel post i seg selv, som jeg vil komme tilbake til!

7. Kan du ta sykkelen eller beina fatt?

Vi er så heldige å bo i en by med et så godt kollektivtilbud at vi ikke føler noe behov for å eie egen bil. Det hjelper selvfølgelig også at vi bare er to voksne i husholdningen, så det er ikke en enorm logistikk som må klaffe hver morgen. Det er selvfølgelig de som er avhengige av bil for sin daglige transport. Dette kan være mennesker som bor på steder der det ikke går buss, eller mennesker med kroniske lidelser.

Men de aller fleste av oss kunne nok godt klart å bruke den bensin- eller dieseldrevne metallboksen litt mindre. Her hjemme har vi kort vei til jobb og butikk, så i det daglige går det enten til fots eller med sykkel. For de tyngre turene har vi også kjøpt elsykkel med henger, og med denne kan vi handle flere kilo mel, sukker og poteter samtidig, ikke noe problem! Til lengre turer eller venner som bor lenger unna går det i buss eller tog. Som unge voksne har vi aldri kjent til noe annet, så dette er ikke noe offer for oss.

Hvis du må ha bil, er det også verdt å vurdere elbilen. Det er ikke slik som mange hevder at elbilen er et skjult miljøsvin med høye utslipp. Alle biler krever selvfølgelig energi å produsere, men med fossildrevne biler har du mange små utslipp av klimagasser hele tiden, over hele verden. Hvis disse ble byttet med elbiler ville utslippene vært mye lettere å kontrollere og rense, selv om energien skulle komme fra kullkraftverk. Det er jo mye lettere og mer økonomisk å rense en stor kilde til klimagasser, sammenlignet med mange små.

8. Adopter

Hvis du sitter på gjerdet angående hvorvidt du ønsker å få barn eller ikke: la vær. Barn representerer tross alt et helt nytt menneske som krever ressurser, mat, plass og som etterhvert vil ta et helt liv med klimasmarte (eller ikke) valg. Å velge å ikke få barn, eller å ikke få et barn til, er et av de største tiltakene vi kan gjøre for å redusere vårt samlede karbonavtrykk over et helt liv. I Storbritannia har de en organisasjon dedikert til dette, og mye god informasjon er å finne der.

Kort fortalt: Flere mennesker betyr at vi trenger flere ressurser. Det betyr også at vi tar flere ressurser fra andre dyr, som har like stor rett til å bo på planeten som det vi har. Hvis du gjerne vil oppdra barn så er det vel verdt strevet å se om du kan adoptere eller ta inn fosterbarn. Disse barna er jo allerede født, og trenger et godt hjem.

Jeg er ikke enig i økonomenes tanker om at alt skal stadig videre opp. Dette gjelder både økonomi, avkastning, befolkning, husbygging og så videre. Vi har faktisk bare en planet, og den inneholder ikke uendelig med ressurser eller plass. Jeg tror derfor det er mer realistisk å tenke at vi ønsker en sirkulær økonomi med netto null avkastning is AS verden på lang sikt. Vi kan ikke ha uendelig vekst på en begrenset planet.

9. Energieffektive tiltak

Nordmenn er helt i toppen når det gjelder oppussing. Det er jo forståelig at vi ønsker å ha det koselig rundt oss, men denne manien fører til at vi kaster fullt brukbare ressurser og materialer bare fordi vi ønsket oss en ny stil.

Hvis du allikevel gjerne vil pusse opp, prioriter også de «kjedelige» tingene som etterisolering av tak og vegger, og nye vinduer. Dette reduserer trekk og gir deg lavere energikostnader på sikt. Det er også mye å hente på de gode, gamle enøk-tipsene. Dette inkluderer å lukke dørene til rom vi ikke bruker. Spesielt til varme rom som bad slik at ikke varmen lekker ut. Videre er det viktig at vi skrur av lys i rom vi ikke bruker og fyller oppvaskmaskin og vaskemaskin helt før den kjøres.

Mange kan også med fordel vaske enkelte plagg mindre ofte. Bukser trenger for eksempel ikke vaskes etter hver bruk, og mange kommer langt bare ved å henge de til lufting. Unntaket er selvfølgelig undertøy, og hvis plaggene skulle bli flekkete.

Hvis gamle hvitevarer skulle bli ødelagt kan det også være en fordel å se på energieffektiviteten hvis vi må kjøpe nytt. Mindre strømforbruk er tross alt bra både for deg og planeten, og her har vi som nordmenn mye å hente.

10. Reparer tingene

Helt til sist vil jeg trekke frem reparasjon som et viktig klimatiltak. Dette går tilbake til hovedprinsippet om å forbruke mindre. Hvis vi kan reparere tingene 3 ganger før vi må kjøpe nytt har vi spart både lommebok, ressurser og planeten.

Har du ikke ferdighetene til å reparere tingene dine? Det er ikke usannsynlig at det finnes en skomaker i nærheten hvis du bor ved en middels stor by. Sømferdigheter kan man lære på kurs, på nett eller overlate til en egnet skredder. Møbelsnekkere kan fikse et knekt stolben og sykkelen fikser du lett selv med et par instruksjonsvideoer eller en sykkelreparatør.

Mulighetene er utrolig mange. Vi får også økt mestringsfølelse av å lage og reparare våre egne ting. Noe som har blitt relatert til større følelse av lykke.

En bonus når vi reparerer ting er at vi kanskje også blir irritert over dårlig kvalitet i billige varer som ikke kan repareres. Med pengene vi sparer kan vi ta oss råd til få men dyrere kvalitetsvarer, som varer lenger og er bedre for naturen. Positiv utvikling blir det, i alle fall!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *